Soldans; Arne Ekeland



Nordland


Nordland -
potensielt invasjonsområde

I det langstrakte og smale Nordlands-fylket som kunne blitt et naturlig invasjonsområde for å dele de tyske militære styrkene i to, ble motstandsarbeidet preget av dette. Hans Møllersen fra Mo i Rana skriver i en rapport at da engelskmennene forlot Rana-området i slutten av mai 1940, tok en gruppe han var med i til å gjemme vekk eller grave ned våpen og ammunisjon. De forventet en ny landgang og ville organisere et militært hjelpeapparat, men invasjonen kom aldri. Møllersen begynte så å arbeide på Nordlandsbanen, hvor det var et fint miljø for illegal virksomhet, og han fikk også stjålet 450 kilo dynamitt til senere sprengningsaksjoner. Han ble med i fagbevegelsen, som ble ledet av NKPere og andre radikale, og han virket som kurer og holdt forbindelse med den illegale faglige LO-ledelsen i Oslo. les her. Det var NKPeren Fr.A.Strøm som ledet både den lovlige og den ulovlige fagrørsla i Rana-området. Vinteren og våren 1942 hjalp han til med å organisere Milorg, og høsten dette året reiste Møllersen sørover og oppsøkte NKPs hemmelige sentralledelse i Hemsedal. Han ble der noen dager og satte seg inn i dette illegale arbeidet, og avla rapporter om motstandsarbeidet nordpå. Da han kom tilbake, hadde Gestapo begynt sin virksomhet ved hjelp av Rinnans folk, og det måtte utvises den største forsiktighet. Som kurer var han i Troms og over i Sverige, der han besøkte legasjonen i Stockholm. Her kom han under vær med at kommunistene ble overvåket og motarbeidet, noe som kom til uttrykk i den såkalte Møllersen-rapporten sommeren 1945, som medvirket til bruddet i samlingsforhandlingene mellom DNA og NKP.

I Helgelands-området var det under krigen et stort antall jugoslaviske krigsfanger som ble mishandlet av tyskerne, og ikke minst av norske SS-soldater. Det ble samlet inn mat til disse [krigsfangene], og man søkte å hjelpe dem som klarte å flykte.

I 1943 lagde kameratene i Rana sin første illegale Avis, som de kalte "Alt for Norge". Den kom ut med 120-200 eksemplarer hver uke i nær halvannet år, og ble fordelt spesielt ved Nordlandsbanen. Etter at Rinnans folk begynte å bli nærgående, måtte de stoppe avisa høsten 1944.

En del av aktiviteten ble å forsyne Erling Moe og Ole Snøfjellia med informasjon om tyske disposisjoner, som disse sendte fra sin hemmelige sender på Renga til London. Ledelsen for NKPs konspirative arbeid i distriktet, var bl.a. Odin Normann, FrA.Strøm og Jon Selfors. De var kommet i søkelyset, og måtte i hui og hast komme seg over til Sverige. Edvard Gulbrandsen var en av de mest aktive, og etter at Erling Moe hadde flyttet beitet lenger sørover, ble Edvard med dekknavnet "Truls" en av dem som sendte meldinger via sender til London.

Noen av partifolkene hadde vært over i Sverige og lært sabotasje. På Nordlandsbanen ble det utført en rekke sabotasjehandlinger, og gruppa satte fyr på en fabrikk som produserte militærbarakker for tyskerne. Denne brant ned til grunnen. Da ungguttene ble innkalt til arbeidstjeneste, var ordren å motsette seg dette fra London, klar. Det lyktes å forhindre at halvparten av de innkalte kom i tjenesten, og disse åtte-ni ungguttene ble tatt hånd om og først plasert i to hytter. Etterpå ble de plassert i basen Kåtavika på svenskegrensen, hvor de blant annet ble med på å smugle flyktninger over grensa. Her skaffet de seg også våpen og lærte våpenbruk. Odin Normann hadde kommet i kontakt med Secret Service, og de var blitt enige om at hans gruppe skulle motta et våpenslipp. Flyet kom uten skikkelig forhåndsomtale, og midt på dagen, og både våpnene og to av de seks soldatene som ble droppet, falt i tyskernes hender. Fire klarte å komme seg til Sverige.


Stor etteretningsvirksomhet
Etteretningsarbeid for de allierte i England kom til å bli et viktig område for kommunistene i Nordland. Erling Moe fra Rana fikk også St.Olavsmedaljen for sin innsats, og vi refererer fra Tor Jakobsens bok CRUX kaller London *1):
"Det ble definitivt mye politikk i Erling Moes ungdomsmiljø. Både han og faren så Sovjetunionen som et forbilde, og de var enige om at pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen var taktisk betinget for å gi Sovjet mulighet og mer tid til å styrke sitt forsvar."
Jakobsen skriver videre at Erling Moe meldte seg som 18-åring til frivillig krigstjeneste den 9. april. Han fikk utlevert Krag-Jørgensengevær og ble sendt med i en skipatrulje, men den militære ledelsen sviktet.

I 1941 ble det søkt å bygge opp en illegal militær avdeling på Mo, men dette arbeidet ble revet opp av Rinnans folk. I 1942 kom Erling Moe i kontakt med Secret Service og norsk etteretningstjeneste, som trengte folk og sendere i Nord-Norge. Erling stakk over til Sverige, og i julehelga fikk han flyskyss til London. I mai 1943 landet så han og noen andre karer utenfor øya Renga, der de opprettet en sendestasjon i ei fjellur med utsikt over fjorden og tysk skipstrafikk. Her og senere fra en stasjon nær Namsos sendte så Erlin Moe og hans kamerater meldinger om tyske skip og militære bevegelser regelmessig til London resten av krigen. De ble flere ganger peilet inn av tyskerne, og var på nippet til å bli tatt. I London hadde de ikke bare lært morse og koder, men også å bruke maskinpistoler og sprengstoff, og våpen kom godt med når de var på illegale raider i land for å samle opplysninger. Erling var sogar en tur over i Sverige, og han traff også kjæresten sin på disse turene og kom iblant ut for kritiske situasjoner.

I Jakobsens bok om senderstasjonene CRUX og Kanin *1) , leser vi om hvor godt kommunister og borgerlige kunne samarbeide i kampen mot den brune pesten. Hele 500 000 tonn tysk militær tonnasje ble senket av de allierte utenfor Nordlands-kysten etter radiosenderenes meldinger, og tusener tyske soldater mistet livet.

Etter krigen leverte Erling Moe inn utstyret i Oslo og sa nei til militær karriere. Han ville stifte familie med den kvinnene han i illegalitet hadde fått en datter med. Han kastet seg inn i kommunalpolitikken og ble valgt inn i kommunestyret for NKP.

Samtidig var han områdesjef for Heimevernet på Mo. Dette ble av kort varighet, og ifølge Jakobsens bok> *1) forløp dette seg slik:
"Si meg, Erling Moe, hvordan kan du som kommunist og landsforræder ha stillingen som områdesjef i Heimevernet?". Dette spørsmålet fikk Moe over skranken på sin jobb i kommunekassererkontoret i Mo. Samme kveld skrev han om å bli fritatt for jobben, og svaret kom omgående:
"De meddeles herved at de er løst fra vervet som områdesjef for Heimevernet i Mo, og tilbakeført militære ruller som menig."Det føltes som en offisiell bekreftelse på at han var landsforræder.

Men samtidig kom et annet brev fra militære foresatte i Forsvarsstaben, ved generalløytnant Ole Berg: Erling Moe var tildelt nok en eikegren til sin St. Olavsmedalje:
"Vi kan forsikre Dem at meldingene som de norske militærmyndigheter og våre allierte mottok gjennom deres stasjon, i ikke liten grad bidro til den endelige seieren over fienden og derved også til frigjøringen av Norge"

Krigshelten Erling Moe var ikke den eneste kommunisten som ble mobbet ut av vårt forsvar da McCarthy og Haakon Lie satte igang sitt desperate forsvar for kapitalismen. Mange kommunister som hadde vært med på å bygge opp Nasjonalgarden og Milorg, led samme skjebne, og ble holdt utenfor et Heimevern de mente landet trengte. Narvik - livsnerve i tysk krigsproduksjon
Fra Narvik ble det i årtier lastet malm til krigsproduksjon, både i Ruhrdistriktet og til andre våpensmier. Dette ble derfor et interessant område for de[m] som bekjempet Hitler-regimet. Wollweberorganisasjonen les her. hadde allerede under Spania-krigen øynene på malmutskipningsbyen, og Barley Pettersen kom med i hans [Wollwebers] gruppe.

Det har vært vanskelig å innhente informasjoner om dette, fordi de aktive nå er døde, og fordi mange som drev sabotasje og konspirativt arbeid av vane holder kortene tett til brystet. Barley Pettersen ble arrestert i Sverige [?!] *2) tidlig i 1941 og utlevert til tyskerne. Han ble sendt til tukthus i Tyskland og halshogd sammen med Martin Hjelmen i 1943. Men også etter hans tid ble det senket malmskip som aldri ble oppklart. Kommunistpartiet i Narvikområdet hadde tette forbindelser med Sveriges kommunistiske parti i Kirunaområdet, og deres avis Norrskensflamman ble faktisk en meget utbredt illegal avis i den nordre del av Nordland. Flere familier i Narvik hadde dobbelt statsborgersksp, dvs. både svensk og norsk, og slik kunne de også beholde radioen - og behovet for illegale aviser ble ikke så brennende i Narvik. Det var imidlertid behov for å få informasjon om tyske skip og annen virksomhet ut av landet, og kommunistene hadde en sender som sto i forbindelse med kirunakommunistene under hele krigen. I Kiruna hadde brødrene Nygren et mekanisk verksted som bl.a. leverte sine produkter i Malmbolaget. Disse var kommunister, og produserte også sinnrike tidsinnstilte sprengningsapparater til bruk mot tyske malmskip. Ettersom malmeksporten varviktig for den tyske krigsmaskinen, hadde Narvik-gruppa planene klare for å sprenge Nordalsbrua på Ofotbanen. Det radikale Kiruna ble et ofte besøkt sted for NKPs ledelse i Sverige, og Emil Løvlien hadde der sine viktigste kontakter over til Norge.


*1)
"Crux" kaller London / Tor Jacobsen.
Oslo : Gyldendal, 1985. - 176 s. : ill.
ISBN 82-05-16395-2

*2)
"Jeg var sammen med far på kaia [havna i Narvik] da de kom i august 1940 og arresterte ham. Såvidt jeg husker var de i sivil. Det kan ha vært Gestapo, for de tok han med seg til stornazisten Mel-Amandus og satte han i kjelleren. Jeg var nede med noen klær og toalettsaker. Far virka optimistisk. Det kan ha vært en feil, han slapp nok snart ut. Kanskje han sa det for å trøste meg. Hva han tenkte, vet vi ikke."
I: Gi Meg de rene og ranke : et møte med Petter Pettersen,
sønn av Barly Pettersen som ble halshogd i Nazi-Tyskland 1944 / intervju med Tor Inge Berger
http://www.nkp.no/historie/pettersen.html



Om senkinga av
panserskipene "Norge" og "Eidsvold".
Les her.

Bombingen av Bodø
les her

Om Majavatntragedien.
les her.

Foto/bilder fra
slaget om Narvik.
se her.

Blodveismuseet.
les her.



Nordland. - S. 205-209 : ill.
I: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 /
Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. -
[Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. -
ISBN 82-994859-0-8