Ill: Arne Taraldsen Sabotasjen I boka: Arbeidere under våpen forteller forfatteren Yngvar Ustvedt at de første av de ca. 300 norske frivillige som deltok i den spanske borgerkrigen i 1936-39, var bevisst antifascistisk innstilte fra arbeiderklassen. Den største yrkesgruppa var sjøfolk. Geografisk kom de fleste fra Østlandet. 40% var fra Oslo og omegn, mens en lignende andel kom fra andre norske byer med Bergen, Stavanger og Trondheim i spissen. Julius "Juul" Pettersen fra Borge i Østfold falt i kampen mot fascismen. les her. og her. Aldersmessig befant flertallet seg mellom 20 og 30 år. Fire, fem var under 20 år, og en eneste - Johan Wesselwold, var over 50. Politisk soknet de fleste til NKP, men en del var også DNA-tilhengere. Flere av dem hadde tillitsverv i fagbevegelsen. Johan Wesselwold var veteran i NKP på Røros, med lang erfaring fra Kommuneforbundet. Olav Hansen (falt) fra Oslo var fra Arbeidsmannsforbundet. Olaf Milde (falt) var formann i NKU på Vestlandet, og Martin Schei (falt) var formann i AUF i Førde og journalist. Aktiv AUFer var også Gunnar Skjeseth (falt). De fleste norske frivillige som deltok i kampen mot Franco-fascistene, var menige. Kommunistene Nils Olsen fra Nordland og Randulf Dalland fra Bergen ble henholdsvis sjef for det skandinaviske kompaniet i bataljon Thälmann og løytnant for Beimler-bataljonen. Tilfangetatt, fengslet og med to dødsdommer over seg, satt Dalland i Francos fangenskap til mai 1940. Da ble han og de andre norske fangene løslatt etter press fra norsk UD og utenriksminister Koht. Dalland dro straks med skip fra Spania til England, der han tjenestegjorde i de norske styrkene der. Etter frigjøringa ble han valgt som stortingsmann for kommunistene fra Bergen. Nå var det bevist for all verden hva borgerkrigen i Spania stod om. Mens landets lovlige regjering bønnfalt om hjelp mot de fascistiske opprørerne, som fikk aktiv støtte fra Hitler-Tyskland og Mussolinis Italia, valgte vestmaktene - herunder Norge - sin non-intervensjonspolitikk. Under daværende justisminister, Trygve Lie, ble det ikke bare nedlagt forbud mot å melde seg som frivillige i kampen for demokratiet, men det ble også satt igang en regulær klappjakt på dem man antok stod bak de illegale reisene gjennom Frankrike til Madrid. Motstandsbevegelsen "Wollweber" Blant Spania-kjemperne var Asbjørn Sunde fra Horten. Av den kjente journalisten Lise Lindbæk blir han gjentatte ganger beskrevet som en av de aller dyktigste og modigste - som oftest befant seg i frontlinja - hvor han som ambulansesjåfør gjorde en fremragende innsats ved å hente inn hardt sårede. Asbjørn Sunde. Brev fra Jaramafronten. les her. Etter hjemkomsten fra Spania ble Sunde via Martin Hjelmen tilknyttet den antifascistiske Wollweber-organisasjonen, som under borgerkrigen drev sabotasje mot skip som fraktet våpen fra Hitler-Tyskland til Francos krigføring Lederen i denne organisasjonen fra 1936, var den tyske antifascisten Ernst Wollweber.I Norge ble den ledet av Martin Rasmussen Hjelmen, formann i sjømannsklubben i Oslo. ...En klassekjemper av de største. les her Viktig var også Barley Devold Pettersen i Narvik. Sentrale kurerer for Wollweber var søstrene Ragnhild og Gudrun Wiik fra Oslo. Isolert i svensk fengsel Det tyske sikkerhetspolitiet (Gestapo) satte i velvillig samarbeid med de skandinaviske lands politi mye inn på å rulle opp organisasjonen Den 10. februar 1940 ble Martin Hjelmen arrestert under en stor-razzia, der over 2000 svenske politifolk deltok i husundersøkelse hos over 1000 svenske kommunister.Partilokaler og avisredaksjoner ble ransaket, og Hjelmen ble arrestert i Angby utenfor Stockholm - angivelig på grunn av brudd på passbestemmelsene. Først etter tre dager oppga han sitt egentlige navn. Og som Lars Borgersrud skriver i sin bok "Nødvendig innsats": Nå startet et spill som skulle komme til å koste Martin Hjelmen livet. Fra Politiet i Oslo kom opplysninger som gikk ut på at Hjelmen var styremedlem i i Oslo NKP, og gjorde det klart at Hjelmen var i Sverige på oppdrag fra Wollweber. En rekke svenske medlemmer av organisasjonen var nå identifisert, men ingen arrestert. Det innebar at Hjelmen ikke måtte få vite at politiet var på sporet, slik at han kunne varsle ut av fengslet. Det var derfor nødvendig å isolere ham fullstendig i fengslet, hindre ham i å komme i kontakt med andre fanger. Heller ikke måtte han på dette tidspunkt forhøres om Wollweber-saken, da ville han få mistanke. Og framfor alt måtte ikke offentligheten få vite at man hadde en sentral Wollweber-mann. Den "forbrytelsen" Martin Hjelmen var tiltalt for; å ha passert Lima tollstasjon med forfalsket reisekort, var ingen alvorlig forbrytelse. Utvisning til Norge ville være en logisk og for Hjelmen en ufarlig dom - før 9. april. Men de svenske politimyndighetene ville noe helt annet. Den 18. april 1940 kom saken opp i Jösse herredsrett. Dommen samme dag lød på 8 måneder og 15 dagers fengsel, en meget streng dom. Nå hadde man kontroll over Hjelmen til å bestemme neste trekk. Fra 21. april 1940 til 5. januar 1941 satt Hjelmen i Vänersborg fengsel, ikke i en forlegning, som ville være i tråd med vanlig praksis. Forholdene der var strenge. Han fikk barbere seg bare to ganger i uka, og adgang til luftegård en time om dagen. Han var i isolat. Senere fortalte han en av sine fengselskamerater i Tyskland at behandlinga hadde vært hard. Først hadde han nesten frosset seg fordervet. Da han klaget, ble han plassert i en glovarm celle, hvor lyset brente natt og dag. En gang i uka fikk han skrive brev og lese i en klippet avis. Han trodde at hans sak var omtalt i pressen, og at han kunne bli utvist. Hitler-overfallet på Norge fikk han med seg, og var lei for at han ikke kunne være med å slåss. Alle brev ble sensurert, og besøk fikk han ikke. Den norske legasjonen foretok seg ingenting. Utlevert til Gestapo Det svenske justismordet ble begått den 14. januar 1941. Da ble han framstilt for länstyrelsen og besluttet utvist. Man var nøye med å ikke gi ham informasjon om at han var ettersøkt av Gestapo i Wollweber-saken. Han visste ikke at det ble tatt kontakt med norsk politi for å sikre seg mot flukt ved grensen. Fortsatt kunne han ha gjort som hovedlederen Ernst Wollweber (som også satt fengslet i Sverige, og som takket være inngripen fra Sovjets daværende eminente ambassadør, madame Kollontaj, slapp å bli utvist til Tyskland), gitt noen innrømmelser for å forpurre utvisninga av ham. Men mens Wollweber var blitt gjort kjent med det tyske utvisningskravet, var Hjelmen holdt i total uvitenhet om faren som truet. Ingen ga han det minste vink om at tysk utvisningskrav [utleveringskrav] forelå. Under svensk politiovervåking ble han transportert til Ströstad, der han på norsk side av grensa [Kornsjø] ble overlevert til sikkerhetspolitiet. Den 20. januar ble Martin Hjelmen fremstilt til det første forhøret i Oslo, og deretter innsatt i Åkerbergveien fengsel. Den 22. [januar] skrev politimester Welhaven, avsatt overvåkingssjef som ennå utførte sine embetsplikter under Quisling-styret, at politibetjent Dybhavn hadde meddelt at Hjelmen kom til å bli hentet av tysk sikkerhetspoliti. Kl. 17. Dagen etter ble han hentet og innsatt på Møllergata 19. Herfra bar det rett til tukthuset i Hamburg, der han og andre medlemmer av Wollweber-organisasjonen ble utsatt for langvarige og harde torturavhør. I mai 1944 ble Hjelmen og Barley pettersen halshogd i Tyskland. Når vi har valgt å ta med såpass mye om Hjelmen-saken, er det fordi dette er en av de mest skammelige hendelsene under krigen - og som i meget liten grad er blitt omtalt. Hjelmen, som var professjonell innen sabotasje, ville ha kunnet tilføre den tyske krigsmasjinen store tap, om han hadde fått komme tilbake illegalt til Norge. Osvald-gruppa I stedet ble Asbjørn Sunde, hans medarbeider i det antinazistiske sabotasjeapparatet, den som kom til å bli den mest fryktede frihetsforkjemperen av tyskerne og deres quislinger. Under dekknavnet Osvald utførte han og hans gruppe omlag 100 sabotasjeaksjoner i Østlandsområdet. Det antas at omlag 200 personer var involvert i Osvald-gruppas aksjoner. Av disse ble hele 35 myrdet eller falt i kamp. Deriblant Rigmor Hansen som var tillitsvalgt i Oslo bokbinderforening. Hun ble regelrett drept under forhør 1942-10-29. Tyskerne utlovet 100 000 kroner til dem som kunne skaffe dem Asbjørn Sunde og hans kamerat Petter Brun døde eller levende.*** Under den kalde krigen, da kommunistene skulle settes i miskreditt, ble det reist tiltale mot Asbjørn Sunde for å ha gitt Sovjet-Unionen opplysninger. Han ble dømt til 8 års fengsel. Det var trolig et justismord. Ennå nær 50 år etter denne saken, er det ikke mulig å få innsyn i rettsdokumentene. I 1995 reiste fagbevegelsen i Oslo en minnetavle over Osvald-gruppa på Østbanestasjonen i Oslo [nåværende gamle del av Sentralstasjonen]. Slik har også folk fra arbeiderklassen endelig fått sitt minne fra denne kamptida. Her har vi tatt med navnene til alle i Osvald-gruppa som mistet livet: De falne fra "Osvald-gruppa Abrahamsen, Osvald. - f. 1896-04-26, bryggearbeider, Oslo Død 1942-10-27 i Sachsenhausen. [andre kilder: fangenr 49219 Sachsenhausen, overført til og død i Düsseldorf 1942-10-28] Amlie, Einar. - f. 1914-06-18, kjøpmann, Eina Skutt 1944-05-30 på Eina. Andersen, Kristian. - f. 1911-04-23, sveiser, Gjøvik Skutt 1944-09-05 på Trandum. Bruun, Johan Petter. - f. 1913-08-06, sjømann, Larvik [Oslo?] Skutt 1944-03-01 på Trandum. [arrestert, kom til Grini 1943-06-24, der fangenr 8083, overført Møllergata 19 1943-12-03, overført Akershus 1944-01-25] Braathen, Harald [Emil]. - f. 1898-07-26. bryggearbeider, Oslo Død 1945.01.05 i Brandenburg [arrestert 1942-04-13, Åkebergveien, overf. Akershus, deportert Hamburg-Fuhlsbüttel, overf. Sachsenhausen (fangenr 48865), transport: Neuengamme, Alderney, Duisburg, Düsseldorf, Berlin, Amberg, Berlin, Brandenburg] Bråthen, Finn Brede, - f. 1923-12-01, gårdsarbeider, Modum Skutt 1944-09-05 på Trandum. [arrestert Oslo? 1944-06-07, overf. Grini 1944-06-07 (fangenr 11283) overf. 1944-06-08 til Akershus, sendt Trandum 1944-09-05 og skutt samme dag] Eriksen, Finn. f. 1908-03-08, murer, Oslo Død februar 1943 etter skuddsår. [skutt og såret, arrestert, innlagt og død på Ullevål sykehus 1943-02-01] [(ikke å forveksle med en fire år yngre murer fra Oslo med samme navn, satt fri etter en måned på Møllergata 19)] Eriksen, Håkon. - f. 1920-08-03, rørlegger, Oslo Skutt 1942-09-07 på Trandum [arrestert 1. gang 1942-05-20, overf. Grini med fangenr 3129, løslatt 1942-06-17. Arrestert på ny 1942-08-21, overf. Akershus, så Trandum 1942-09-05 og henrettet samme dag] Hansen, Bjarne. - f. 1918-04-14, bygningsarbeider, Nedre Eiker Skutt 1942-09-07 på Trandum [arrestert 1942-05-06, flyttet M19, Akershus, så Trandum og henrettet samme dag] Hansen, Reidar. - f. 1921-01-22, skogsarbeider, Norderhov Skutt 1944-09-05 på Trandum [arrestert 1944-06-10, overf. Akershus (fangenr 9363), transport Trandum over Victoria Terasse 1944-09-05, henrettet samme dag] Hansen, Rigmor [Margrete]. - f. 1908-11-08, husmor, Oslo Død 1942-10-29 [under tortur] på Grini [arrestert 1942-08-21, overført Grini samme dag, fangenr 4275] Hansen, Sigurd [Peder]. - f. 1908-04-08, rørlegger, Oslo Skutt 1942-09-07 [andre kilder: 1942-09-18] i Trondheim [arrestert 1942-08-21, overf. Trondheim 1942-09-06] Hansen, Åge. - f. 1921-12-21, mekaniker, Oslo Skutt 1944-09-06 på Trandum [arrestert og overf. Akershus 1944-05-31 (fangenr 9250), flyttet til Trandum over Victoria Terasse 1944-09-05 og henrettet dagen etter] Hjelmen, Martin [Rasmussen]. - f. 1904-01-24 (Herdla), sjømann [matros], Ski Halshogd 1944-05-30 i Brandenburg [utlevert og arrestert Kornsjø 1941-01-20, overf. Åkerbergveien (fangenr 1783), overf. Akershus, deportert Hamburg-Fuhlsbüttel, til Sachsenhausen (fangenr 49213) flyttet Neuengamme, Aldernay, Duisburg, Düsseldorf, Berlin, Amberg, dødsdom Berlin-Moabit 1944-02-02 (fangenr 4586/43),henrettet Brandenburg] Holtmon, Reidar. - f. 1914-08-31, agronom, Oslo Skutt i kamp 1943-04-23 i Oslo Horgen, Bjørn. - f. 1915-01-29, sjåfør, Nedre Eiker Død 1945-05-31 etter tysk krigsfangenskap [arrestert 1942-06-10, overf. M19, Akershus, deportert Hamburg-Fuhlsbüttel 1942-10-13, overf. Lübeck, Halle a/d Saale, satt til freden] Hovde, Erland. - f. 1916-02-09, jernbanearbeider, Modum Skutt 1942-09-08 [andre kilder: 1945-02-10] på Akershus [arrestert 1944-09-01, overf. M19, til Akershus 1944-09-28] Jacobsen, Carl Johan. - f. 1907-11-02, bryggearbeider, Oslo Skutt 1942-09-08 [andre kilder: 1942-09-01]på Trandum [arrestert 1942-04-14, overf. Akershus samme dag, sendt Trandum for avretting] Jenserud, Georg [Johannes]. - f. 1920-09-20, gårdsarbeider, Norderhov Skutt 1944-09-05 på Trandum [arrestert og sendt Akershus 1944-06-07 (fangenr 9330,senere sendt over til Victoria Terasse for avretting på Trandum samme dag] Kristiansen, Alf. - f. 1913-01-06, jernbanearbeider, Drammen Skutt 1942-09-07 på Trandum Kristoffersen, Reidar. - f. 1918-07-24, sjåfør på Renholdsverket, Oslo Skutt 1942-09-07 på Trandum [arrestert 1942-07-01, satt på Akershus, transport til Trandum for avretting] Moen, Johan Karelis. f. 1920-03-02, salmaker, Norderhov Skutt 1944-09-05 på Trandum [arrestert 1944-06-09 , satt på Akershus (fangenr 9356) , senere sendt over Victoria Terasse til Trandum for avretting samme dag] Nikolaisen, Karl. - f. 1918-09-07, skiarbeider, Gjøvik Skutt i kamp 1944-03-29 på Raufoss Nilsen, Frank [hagbart]. - f. 1898-[12-30], bryggearbeider, Bergen Død 1942-12-10 i Düsseldorf [arrestert i Bergen 1942-04-08, overf. M19 1942-04-14, deportert, kom til Sachsenhausen 1942-04-18 (fangenr 49220), overf. Düsseldorf] Næsmann, Arne Emanuel. - f. 1915-11-29, skofarikkarbeider, Oslo Drept under tortur 1944-05-27 [arrestert 1944-05-27, torturert i hjel på Victoria Terasse samme dag] Olsen, Helge. - f. 1917-06-27, fyrbøteraspirant, Norderhov Skutt 1944-09-05 på Trandum [arrestert 1944-06-12, overf. Akershus 1944-06-19? (fangenr 9358), senere sendt over Victoria Terasse til Trandum for avretting samme dag] Orby, Gunnar. - f. 1908-04-28, bussjåfør, Oslo Død september 1944 Pettersen, Barley [Devold Paul]. - f. 1900-02-18, havnearbeider, Narvik Halshogd 1944-05-30 i Brandenburg [arrestert 1941-08-05, deportasjonstransport over M19 og Akershus til Hamburg-Fuhlsbüttel, så Sachsenhausen (fangenr 49218), Neuengamme, Aldernay, Duisbrurg, Düsseldorf, Berlin, Amberg, Berlin(-Moabit?), Brandenburg] Røed, Oddvar. - f. 1919-05-16, snekker, Modum Drept i mineulykke 1945-05-01 i Karasjok Skinstad, Gunnar K. - f. 1921-06-18, ekstrabetjent[jernbanearbeider i Oslo], Modum Skutt 1944-09-05 på Trandum [arrestert, sendt Grini (fangenr 11286) 1944-06-07, neste dag overf. Akershus, satt der til avrettingsdagen og sendt til retterstedet (utenom Victoria Terasse?)] Skårud, [Gjermund] Karl. - f. 1924-08-10, elektrikerlærling, Oslo Skutt 1944-09-06 [andre kilder: 1944-09-05, som de andre - ikke sammen med Stensrud] på Trandum [arrestert 1944-05-29, sendt Akershus 1944-05-31 (fangenr 9251), satt der til 1944-09-05 og sendt til avretting] Stensrud, Per [Tore]. - f. 1924-04-30, lærling, Oslo Skutt 1944-09-06 på Trandum [arrestert, kom 1944-05-31 til Akershus (fangenr 9252), senere sendt over Victoria Terasse til avretting neste dag] Sunde, Håkon [Marinius]. - f. 1911-06-09, sjømann, Kopervik Skutt 1944-03-02 på Trandum [arrestert som bygningsarbeider i Oslo 1943-04-23, kom til M19 dagen etter, overf. Grini (fangenr 12340) 1942-02-01, tilbake til M19 1943-12-03, fra 1944-01-25 til henrettelsesdagen på Akershus] Thorbjørnsen, Alf [Johan]. - f. 1908-04-24, bryggearbeider, Oslo Død 1943-01-08 i Sachsenhausen [arrestert 1942-06-22, satt på M19 før deportasjon til Sachsenhausen over Hamburg-Fuhlsbüttel] Aasen, Leif. - f. 1918-02-15, telegrafist, Vestby Skutt i kamp i Hvitsten 1944-10-15 ***1) Sabotasjen. - S. 101-108, ill. I: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. - [Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8