|
|
Landskap og hus; Arne Ekeland
Vestfold
Milorg-kommunister i Vestfold
Det geografiske mønster for tyskernes okkupasjon fikk og betydning for mønsteret i det illegale arbeidet. I Vestfold var det kystbefolkningen som særlig fikk føle okkupasjonen på kroppen.
Tyskerne søkte å få kontroll med de administrative sentra, og i Vestfold ligger de ved kysten. Og da tyskerne begynte bygginga av "Festung Norwegen", var det den militære utbygginga av kysten som var viktigst. Kystbygdene kom sterkt med da tyskerne bygde sine militære anlegg på de mest strategiske fjellknausene. Tyskernes nærvær preget hele kysten, mens innlandet ble nesten fritt for tysk aktivitet. Det var sør for riksveg og jernbane at deres aktivitet var størst.
Denne inndelinga i kyst og innland preget både militær og sivil administrasjon. Inndeling ble det også på tvers av fylkesgrensene mellom Telemark og Vestfold og mellom Vestfold og Buskerud. Dette preget det tyske sikkerhetspolitiets administrasjon, og preget det illegale arbeidet. Både Milorg og Siv org la deler av nordre Vestfold under Derammen-Buskerud. Mellom Larvik-distriktet og Telemark ble det en lignende forbindelse, og slik ble også kommunistenes "administrasjon" av kampen.
Kommunistene i Vesatfold kom til å være med i alle former for illegal virksomhet, både i Milorg, Sivorg, det faglige arbeidet, de illegale avisene, flyktningearbeidet, innsamling av midler og fordeling av disse til etterlatte etter flyktninger, arresterte eller folk i dekning. I det faglige arbeidet
gjorde kommunistene seg godt gjeldende. Vi kan si at det illegale faglige arbe9idet begynte 10. september 1941, da Egil Wennaas fra Horten ble NS' kommisariske leder av Vestfold faglige samorganisasjon. Arthur J. Olsen og Ole Andersen Kiste la ned sine verv som henholdsvis formann og sekretær.
I begynnelsen av februar 1942 ble Kiste arrestert og ført til Møllergata 19. og senere til Grini, men ble løslatt i Mai samme år. Det utviklet seg nå en strid i Samorg mellom kommunister og sosialdemokrater. En strid med bakgrunn i forhold fra før krigen. Hvem skulle lede fagbevegelsens illegale arbeid? Kommunisten Emil Reiersen, som hadde sittet i styret for Samorg sammen med Kiste, ledet det faglige illegale arbeidet i Larvik. Han påtok seg å holde
kontakten med det illegale arbeidet i fylket. Men LO-formannen, Konrad Nordahl, ønsket at sosialdemokraten Arthur J. Olsen skulle være leder, og bare lyde ordrer som kom fra Oslo eller regjeringa i London. Han nektet å samarbeide med Reiersen, og slik ble det to illegale ledelser i Vestfold, noe som kom til å hemme arbeidet.
Dette gikk ut på å få i stand kontingentstreik overfor den nazifiserte faglige ledelsen, og det gjaldt å senke arbeidstempoet i bedrifter som leverte varer til tyskerne, eller hindre eller sinke produktleveranser. Etter inndraginga av radioene i september 1941, ble redigering, trykking og distribusjon av illegale aviser en påtrengende oppgave. Kommunistene kom og med i dette arbeidet, og det ble etterhvert flere illegale aviser. Tønsberg ble et senter for slike. Etter at larvikfolk hadde fått inndratt radioene sine, gikk Vestfold NKP og det illegale utvalget i Samorg inn for å få gitt ut ei avis i området. NKPeren Albert carlsson fra Tønsberg ble redaktør. Han hadde deltatt i AOF i Vestfold før krigen. Avisa var først navnløs. Senere het den Nyhetsposten Fra 1942 og ut krigen het den Ukenytt I oktober 1943 og ut krigen ble redaksjonen og trykkinga overført til Larvik.
Det var flere grupper som hadde militær motstand som oppgave. Ei slik gruppe blei dannet på Norsk soyamelfabrikk i Larvik. Kommunisten Edvin Lindh var en av topplederne, men gruppa var tverrpolitisk.
Det var ikke bare i Larvik at NKPere kom med i ledeelsen for den militære sektoren, som først var en utløper for Nasjonalgarden. Mot slutten på krigen gikk denne inn i Milorg, og Lindh ble leder i Larvik. Også i Tønsberg ble en kommunist, Harald Olsen, leder for Milorg.
Saborg ble opprettet med Emil Reiersen som leder og Alberth Carlsson som operatørleder. De sprengte arbeidskontoret i Tønsberg og fikk ødelagt arkivene der. De foretok også en del andre sprengninger, men også Saborg gikk inn i Milorg i januar 1945.
Kommunistpartiet hadde og et flyktningeapparat i Vestfold og disponerte to snekker til trafikk over til Sverige.
Horten var en by tyskerne holdt skarpt øye med. Før krigen var Viktor Mostad og Asbjørn Sunde kommunistenes ledere i Horten. Mostad hadde vært redaktør av
Horten arbeiderblad, men han ble for radikal for avisas eiere og startet i 30-åra avisa Angrep. Sunde arbidet på Marineverftet og markerte seg sterkt i byens politiske miljø. Senere dro han til Spania og ble med i den Internasjonale brigade. Både Mostad og Sunde motarbeidet aktivt nazi-arrangementer i Horten før krigen. Den 25. september i 1941 ble Mostad arrestert. I 1943 ble han sendt til Sachsenhausen, hvor han døde 8. mai samme året.
Tyskerne var meget interessert i Asbjørn Sunde etter en del arrestasjoner av kommunister i løpet av våren 1942. Det hadde væørt flere sprengstoffattentater i Østlandsområdet, og sporene førte til Sunde. De verste gestapistene var nå på jakt etter ham. De samme folkene som kort tid før hadde torturet i hjel den kommunistiske kureren Brynhild Strøm fra Oslo. I første omgang fant de hverken Asbjørn eller kona Astrid. Men 8. august 1942 ble Astrid arrestert sammen med flere andre. Gestapistene var særlig interessert i Astrid, og hun ble torturert meget hardt. De fikk ingenting ut av henne, da hun simpelthen ikke visste hva Asbjørn drev med. Hun slapp ut fra grini i april 1943. Om Asbjørn Sunde med dekknavnet "Osvald" finnes mer i les her
Vestfold - S. 171-174 : portr., faks.
I : Død over de tyske okkupanter :
de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar
T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. -
[Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8
Om okkupasjonstida i Vestfold.
Borreminne.
Les her.
|