Testamentet Når jeg dør, begrav meg - ber jeg - i en grav på sletten i mitt kjære Ukraina, - gi meg denne retten Derfra vil jeg kunne skjelne hvete-åkersuset, kunne skue Dnjepr og dal- søkk, høre elvebruset. Når så Dnjepr en gang skal føre blodet fra tyrannen ut mot Svartehavet, vil jeg gjenoppstå for annen gang, forlate Dnjepr og dalsøkk, knele ned og messe. - Hittil har en sådan løsning ingen interesse... Først begrav meg. Så til reisning! Kast av deres lenker! Løsriv deres edle frihet fra tyrannens renker! Husk så også meg - Sjevtsjenko - med et vennlig minne, når den nye frihets time godt og vel er inne. Taras Sjevtsjenko: Testamentet, (Sapovit), gjendiktet av Martin Nag i Arbeiderbladet 2/7-1964. Gjengitt i Friheten uke 41 2008. Ill: Barndom, Mucha