Myten om far... Så mange far-myter det finnes! ...Dostojevskijs far, militærlegen, som ble drept...Kafkas far, den gammeltestamentlig strenge, en jødisk far-figur... Og min far? Far Martin fra Naig i Ryfylke, yngste sønn av lærer og gårdbruker Lars Naig, gift med kveker-Ane Naig fra Idse øy...Far Martin gikk på Kvekerskole i ti-tolv års alderen ved århundreskiftet, - en varig skjult erfaring av ånd! Far Martin måtte "ut" - og kom i butikken til en eldre bror, i firmaet "Sven Bryne & Nag", -de to Sven´er...Senere ble de to brødre, Sven og Martin Nag, kompanjonger i maler- og jernvarebutikken "Brødrene Nag", -et Ryfylke-hus i Stavanger; et hus med kveker-aner fra Andreas og Thorstein Bryne, far og sønn...En steil tradisjon, dette, - praktisk virksomhet og praktisk kristendom; en aktiv medmenneskelig "way of life"... For meg er far-bildet vennlig, hjelpende, empatisk, - via en vilje til å lytte, være katalysator, støtte... Men far-bildet kan også - hinsides all idyll - sprenge rammene og eksplodere i vilt raseri,som Ulvåsen på Naig; en menneskelig steil og sta holdning, som et fjellras, en foss... Men dette henger jo sammen? - lidenskap og vilje; en nøysom innsikt i det nakne liv, - i de enkle, elementære ting og fenomener...Tilværelsen som et Vennskap á la Fox! Meg er far-myten ikke truende, krevende, (for)dømmende, men åpen, inkluderende: "seid umschlagen, Millionen!"...En ubevisst revolt, som det var opp til meg å bevisstgjøre, synliggjøre: Naig, som en arena/morene i Altet! (Naig, fredag 3/7-98, kl. 01.30) I Norske myter ved et tusenår-skifte, Kveldsbel-Eika forlag, 2000..