|
Myten om mor...
Vi har alle en mor, med en aura omkring seg, som på et ikon...Og jeg har mor Gunda fra Utsira øy, født Skåren og gift Nag, (1854-1959); for meg - den nesten hellige Gunda...
Å nøste opp i hennes lagnad, i få ord av sødme og slit; slit og sødme, - et privilegium, en nåde; hva vi vil...
Eldstebarn i en søskenflokk på tretten (lykketall!); hun måtte ut av "redet" i god tid før de yngste var født...Foreldrene - Johannes og Tomine - sendte Gunda, ny-konfirmert, ca. 1908-09, til kjøpmann onkel Thomas (Kvalvik)i Stavanger; han var bror av Thomine og hadde bruk for hushjelp, pluss ekspeditrise i manufakturbutikken i Verksgata...Møte med den store verden!...
Og senere ble tyve-årige Gunda serveringsdame i "Kaffistova" i Øvre Holmegate 20, i regi av Bondeungdomslaget...Og her - i dette miljø-møtte mor Gunda far Martin fra kveker-miljø på Naig i Strand: Romantikk!...Far Martin, ekspeditør hos en eldre bror, Sven i jernvarebutikk vis-á-vis Thomas Kvalvik: Søt musikk...
Så vek og vakker mor Gunda var, nesten astral...Fiskerens datter, - ei fiskerjente fra utsira øy, á la Bjørnson!...Men hun var redd sjøen, mor Gunda; to brødre druknet like før påske 1930; drama i Jensavikjo; "Skåråhålå" nå hummerteiner...
Så mange tegn omkring en mor, - madonna og "Mona Lisa" i ætt...Nærheten, ømheten, skyheten, - kanskje en gutt ikke evnet å "ta" alt dette -i den rette takknemlighet?
Men - en forsinket empati er aldri for sen; en glede og glød i dét å følge en mor i spor av sødme og slit; slit og sødme...Smak av Utsira, hav og høy himmel, som på et ikon...
(Naig, fredag 3/7-98, kl. 20.50)
I Norske myter ved et tusenår-skifte, Kveldsbel-Eika forlag, 2000..
|