Myten om Torborg Nedreaas ... . Så fint - jeg hadde nærkontakt med Torborg Nedreaas (1906-1987) - en av de største norske forfatter i annen halvdel av det 20 århundre; så fint - solidarisk ryggdekning fra kamerat Torborg i alle år; fra og med 1954... Jeg husker godt første gang vi møttes "offisielt", i "Theatercafeen; Torborg spurte meg. Hvor gammel er du, Martin? - Syv og tyve, svarte jeg...Så var det altså anno 1954...Kamerat torborg misunte meg mine russisk-kunnskaper, husker jeg også klart...Jeg besøkte henne flere ganger på Blylaget; Torborg og Aksel Njaa var gode verter, kommunistisk innstilt i alt de gjorde...Og i 1960 besøkte jeg kamerat Torborg sammen med Gennadij Fisj; han skulle skrive en bok om Norge, og der skulle også Torborg Nedreaas ha en plass, organisk nok...Men nå et par brev fra kamerat Torborg; det gjaldt hennes syn på Dostojevskij; Hva har Dostojevskij betydd for deg? - hun svarte i to omganger... Brev nr. 1 (poststemplet 4.8.1971) lyder: "Kjære Martin Nag. Du må gi meg noen uker - jeg kan knaptgå på do nå, før mitt manus er levert. Vennlig hilsen Torborg Nedreaas"... Så fulgte da hennes brev "Dostojevskij" to uker senere, maskinskrevet; en klenodie i norsk språkkunst: "Blylaget 21/8 - 71. Kjære Martin Nag. "Hva Dostojevskij har betydd for meg". Etter å ha matet min papirkurv med noe som hver for seg var ment som et svar, er jeg kommet til at et slikt spørsmål knapt lar seg besvare i noen setninger, uten at man kommer i skade for å gjøre seg skyldig i Betydningsfulle Betraktninger om Seg Selv, forenkle sitt forhold til deler av den litteratur som sammen med alt annet har formet enhver av oss - og kan hende pynte seg litt med lånte fjær. Alt dette ville være å øve urett mot D. Alle som i meget ung og mottagelig alder har stiftet bekjentskap med D. - er selvsagt påvirket av denne store dikter, men på forskjellige premisser. Det som opp gjennom årene har slått meg, er at det knapt finnes hovedpersoner hod denne dikter - noe som forresten går igjen i svært mye av den klassiske russiske litteratur. Enhver person som er presentert, har fått lunger å puste med - en kjenner deres nærvær, en kjenner pusten av samtlige. Men om det kan ha noen interesse - iallfall for deg personlig; Rashkolnikov lærte meg å lese. Tilfeldig kanskje - det var det første som falt meg i hendene utenom ungpikebøker og kriminal og blader. Og som gav appetitt, med tiltakende avsmak for juks. Siden grov jeg meg jo gjennom alt jeg kunne få tak i - må da ellers tilstå at "Djævlene" eller de "Besatte" ikke fikk det samme taket i meg, som for eksempel "Brødrene KaramasoV". Til gjengjeld har denne boken fulgt meg gjennom et høyst variert mønster i tid og rom på alle tilgjengelige språk. Bortsett fra samtlige Hamsuns, er det ingen jeg så utrettelig har kunnet lese om og om igjen, uten at den har mistet noe av sin spenning. Kanskje det har lært meg noe. (Kanskje det burde ha lært noen hver noe!) - Nemlig: den ytre spenning har intet værd, uten den indre spenning som ligger i stil og sinnelag, og som er av varighet. Vel, Martin - dette ble jo mer enn noen setninger, og likevel har jeg vel ikke maktet å fortelle en kjeft om, hva D. har betydd for meg. For kuriositetens skyld: Språk fr. tsk. eng.) har jeg utelukkende lært ved å lese. Lese lese lese. Karamasovene i disse tre oversettelsene har gjort min egenundervisning til en utrettelig glede. Nå gjenstår den gamle danske og dårlige oversettelse som var begynnelsen - Den har likevel ikke maktet å ta makten fra D. Å. Herregud - hjertelig hilsen fra din venn Torborg Nedreaas"... KOMMENTARER, tirsdag, 5/5-09, kl. 20.56: Et vakkert brev, dette! - Så rart - å ha fått et brev fra en venn og kamerat, som nå er blitt til en gate - "Torborg Nedreaas gate" i Bergen!...Og Torborg var en raus sjel, det fremgår jo også av brevet...Og jeg husker fra en samtale at torborg også hadde stor respekt for en "fiende", - Alf Larsen, stor litteratur hever seg over fiendeplanet...Og nettopp derfor sto vel også Dostojevskij henne så nær, - respekten for mennesket var det grunnleggende, det fundamentale: Intet menneske er en biperson! - Myte!... PS. Som kulturpersonlighet var kamerat Torborg Nedreaas - "en norsk Kollontaj"! Og symbolsk nok; Da kamerat Torborg i 1948 deltok i en norsk kulturdelegasjon til Sovjetunionen, fikk hun også oppleve et mytemøte med 74-årige Kollontaj! har hun selv fortalt meg... (Se min Kollontaj-bok, 1981, s. 58-59.... Martin Nag: Myten om Torborg Nedreaas .. I: Friheten uke 21/2009 - nr. 20.