Myten om Utsira... Jeg har forlatt de store byer - Oslo, Stavanger, Haugesund, - for å ha stevnemøte med Utsira-øy; min slekts øy, min kjærlighets øy, mi øy...Et fast punkt i tilværelsen, som Arkimedes...Midt i en tid uten personlighet, - ei subjektiv øy; seg selv - på hellingen av det 20. århundre; hinsides krig, "kald krig", "tøvær", "stagnasjonsperiode" og "Perestrojka" - evig øy! For meg er Utsira - kjønn, "das ewige Weibliche"; hinsides Goethe og gåte og kvinnekamp og Kollontaj og alt det der...For meg er Utsira - platonisk kjærlighet; en kopulasjon i Universet; hinsides Hamsun og Obstfelder og Munch og alt det der - på ny; he-he... Å møte det elementære, nakne liv, - det aller nødvendigste; det enkle liv som myte: - Ren luft å puste i; rene mennesker å tale med; rene kvinner å ligge med - alt i ætt: Gi meg renhet! - denne mangel-vare i det urene 20. århundre... Ren øy - opp av hav; vasket av århundrer; geologi som poesi!...Erogene soner, slipt og skapt av en større berøring, - disse plutselige sjokk i hud og årer av Platon! Kjærtegn! Jeg elsker deg, Utsira, - med Kvalvik og Klovning og Austrheim og Hovland og Skare og Beite og Perlehaugen og Nordvik; vene grender av gress og myr og stein og blomster og fugl, fugl, fugl, - flaksende omkring Frans av Assisi og Sokrates og meg; he-he - på ny... Jeg møtte henne på kaien - Den evige Eva; et glimt av en aldri glemt kjærlighet; ut av molo og mold og Utsira som fossil - et geologisk ansikt å elske: stevnemøte med Utsira øy... I Norske myter ved et tusenår-skifte, Kveldsbel-Eika forlag, 2000.. Martin og Marion