Myten om Ivar Digernes... av Martin Nag. Se, dette vene gårds-tun: Digernes i Hovdebygda; barndomshjemmet til Ivar Digernes; midt i Norge; nær eng; fjord og fjell; norsk næring! Bildet er malt i 1940 av Karl Straume (1877-1968); en betydelig Møre-kunstner!...Jeg henter bildet fra en sympatisk artikkel i "Møre-Nytt" (23/12-2003)der Jens Kåre Engeset drøfter temaet: "Ivar Digernes ein politisk radikal kulturformidlar frå Hovdebygda"...Jeg kan med glede konstatere at Engeset i stor grad henter stoff og synspunkter fra min bok: " Ivar Digernes ein politisk radikal kulturformidler mellom Sovjetunionen og Norge" (1985); der jeg bl.a. benyttet en unik rekke brev - på russisk - fra Ivar Digernes til konen, Tatjana Nesterova...Brevene var stilt til disposisjon for meg av K.E. Steffens, en nevø av Digernes, som har stor ære av aktivt å verne om den kulturelle arv fra onkel Ivar! Se dette bilde! - 19-årige Ivar Digernes (1904-1958); lenet til et steingjerde på slektsgården: "Dette er Hovdebygda, truleg 1923", har søsteren, Marte Steffens, skrevet bakpå bildet (i et brev datert Haugesund 20/9-1985)...Jeg bringer dette foto, sammen med to brev fra Martin Andersen Nexø til Digernes i en artikkel i "Verden og vi" (nr. 1/1989, s. 20-21)... Ivar Digernes var bondegutten fra Møre , som ble ledende norsk marxistisk intellektuell i det 20. århundre: Fra 1927 til 1936 oppholdt han seg i Sovjetunionen - og oversatte Lenin og Stalin til norsk; foruten hovedverker av Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Gorkij og Sjolokhov, - en bragd! ...Som medarbeider i "Friheten" var Digernes teater- og litteratur-kritiker med marxistisk vinkling...Og hans katalysatorfunksjon for Nordahl Grieg kan vi ikke vurdere høyt nok! - noe som også blir understreket i Grieg-artikkelen i "Norsk Biografisk Leksikon" av Fredrik Juel Haslund, som nok bygger på mine forskningsresultater... Digernes la også et marxistisk grunnlag for en ny tolkning av den unge Ibsen; et arbeide jeg er i ferd med å videreføre og konkretisere...Og allerede i min bok "Trojka!" (2000), gir jeg Digernes honnør som Ibsen-pioner. Martin Nag i Friheten 12-03-2004.